Girls and Horses

It is actually quite annoying to work with printmaking because it constantly leads to pain in my wrists. But  contrary to when I draw, it is the technique that controls me (at least part of the time), and this control results in a dialogue with the material. I believe this interaction has a nice power balance. The prints and drawings are often sewn and glued on top of each other.

Thematically, my work draws upon an interest in female heroes, martyrs and visual representation conserning gender and sexuality in old art as well as in pop culture; with its exploration of different identities and how this comes to play through narrative. I am particularily interested in young girls and how they have been depicted throughout history, and also, having once been a young girl myself, how my surroundings react towards me. I think a lot back to my teenage years, and how I transformed from being a girl to an adult woman who suddenly became the object of the manly-gaze, and with it those uncomfortable feelings. I look a lot at the human body language. I draw teenagers with hoodies, Converses and slouching. They look away into their own world where they can be protagonists, and where the viewer is not invited to participate. Authority is important, and I want the viewer to feel small, and so I make my works monumental.

 

Jenter og hester

Det er engentlig ganske plagsomt å lage grafikk, jeg får så vondt i håndleddene, det er vanskelig. Men i motsetning til når jeg tegner, er det teknikken som kontrollerer meg (iallefall noe av tiden), og dermed blir resultatet en dialog med materialet. Dette synes jeg er en fin maktbalanse. Trykkene og tegningene syr og limer jeg sammen, ofte oppå hverandre og overlappende.

Innholdet i arbeidene vokser fram fra en interesse for heltinner, martyrer og visuelle representasjoner knyttet til kjønn og seksualitet, i eldre kunst såvel som populærkultur, en utforskning av forskjellige identiteter og hvordan de utspilles i narrativer. Jeg er spesielt interessert i unge jenter, og ser på avbildninger av kvinner igjennom historien, og er også inspirert av å ha vært og er en, og hvordan omverdenen reagerer på meg. Jeg tenker mye på tenårene, og hvordan man som kvinne går rett fra å være barn til å plutselig bli et objekt for det mannlige blikket, og ubehaget i dette. Jeg ser mye på kroppsspråk. Jeg avbilder tenåringer med hettejakker, converse og dårlig holdning. De ser vekk, inn i sin egen verden, hvor de selv får være protagonister, og betrakteren er ikke invitert med for å delta. Autoritet er viktig, og jeg vil at betrakteren skal føle seg liten, så jeg gjør verket monumentalt.