Det er engentlig ganske plagsomt å lage grafikk, jeg får så vondt i håndleddene, det er vanskelig. Men i motsetning til når jeg tegner, er det teknikken som kontrollerer meg (iallefall noe av tiden), og dermed blir resultatet en dialog med materialet. Dette synes jeg er en fin maktbalanse. Trykkene og tegningene syr og limer jeg sammen, ofte oppå hverandre og overlappende.
Innholdet i arbeidene vokser fram fra en interesse for heltinner, martyrer og visuelle representasjoner knyttet til kjønn og seksualitet, i eldre kunst såvel som populærkultur, en utforskning av forskjellige identiteter og hvordan de utspilles i narrativer. Jeg er spesielt interessert i unge jenter, og ser på avbildninger av kvinner igjennom historien, og er også inspirert av å ha vært og er en, og hvordan omverdenen reagerer på meg. Jeg tenker mye på tenårene, og hvordan man som kvinne går rett fra å være barn til å plutselig bli et objekt for det mannlige blikket, og ubehaget i dette. Jeg ser mye på kroppsspråk. Jeg avbilder tenåringer med hettejakker, converse og dårlig holdning. De ser vekk, inn i sin egen verden, hvor de selv får være protagonister, og betrakteren er ikke invitert med for å delta. Autoritet er viktig, og jeg vil at betrakteren skal føle seg liten, så jeg gjør verket monumentalt.